Omnsvatnet (Geiteryggen) 2009

Jubileumstur nr 2 ble lagt til Omnsvatnet ved Geiteryggshytta (se Turistforeningen: www.turistforeningen.no). Et område vi har besøkt to ganger før med vekslende hell. Første gangen klarte tre stykker å bli æresmedlemmer med ørreter over kiloen. Denne gangen var en storfisker (som mener æresmedlemskriteriene er for lave) med for å vise oss hvordan det skulle gjøres.

Værmeldingen var dårlig; kaldt,regn og mye vind.


Vi hadde en liten halv time med bra vær..


LES REFERATET FRA HR BERG:

Geiteryggen, 25.08.09.

Endelig dagen var kommet som vi hadde ventet på. Fisketuren som også i år var lagt til Hardangervidda, nærmere bestemt Geiteryggen.

Det var herrene Moen, Vågen, Olsen og Berg som reiste opp torsdag, mens herr Gravdal skulle komme etter på fredag.
Vi hadde planlagt å ligge i telt, men forsikkerhets skyld garderte vi oss med å leie en liten hytte, noe som skulle vise seg og være av det smarteste slaget.







Da vi etter noen timers kjøring, endelig var fremme på Geiteryggshytta, hadde vi enda en time å gå. Moen og Olsen fikk låne en kano, og fikk all bagasje med, mens Vågen og Berg kom traskende etter.



Ikke før var vi fremme til hytta, så var det frem med fiskestanga, vi hadde jo ikke tid til å vente, fisken sto jo bare og ventet på å bli tatt opp.

Forresten ikke alle var like hissige etter å starte, vi skulle jo være der noen dager og undertegnede skulle holde pannen varm. Etter en stund kom herr Moen inn frossen og våt inn, og kunne fortelle at Hr Vågen hadde fått flere ansiktpene, den største på 0,6 kg.
Ikke verst etter noen timers fiske. Hva de andre fikk nevner vi ikke, for det er dagen etter, vi virkelig skal ”trå til”!
Etter å ha spist de fiskene som Hr Vågen hadde fått, ble det til dessert servert noe som kalles rett i koppen, og som gjorde at kvelden kom fort på noen av oss.

Da vi skulle legge oss, dukket et lite problem opp, hvor skulle alle ligge, tre senger fordelt på 4 stykker og en hund og det var før sistemann hadde kommet, også han med hund.
Må bare nevne at hytta ikke var av det største slaget, men vi hadde vært ute en gang før så dette skulle vi ordne.

Allerede i grå lysningen sto vi opp, det var dags for det store fisket, men vi hadde et stykke å gå før vi kom i gang. Været var ikke av det beste slaget, regn, kuling og sol om hverandre, men etter en times gange var vi i gang.



Det startet bra, fisk nesten med det samme, ikke av det største slaget, men fisk er fisk.

Timene går og ikke flere på land, da Hr Moen foreslår båtfiske. Bølgene gikk hvite i toppene og vankelig for ham som skulle ro, men undertegnede ville nå prøv litt.
”Prøv stanga mi,” sier Hr Moen, kunne vært moro om det ble tatt storfisk på den en gang også sier han.
Moen er ikke vant til sånt.
Det varte ikke lenge før jeg kjente at den var der, og det gikk som det måtte gå, fisken tapte og jeg vant.
Vekt nesten en kg, og den største så langt.

Det ble ikke tatt så mange flere, men vi hadde til middag og det var målet.

Dagen gikk og da alle var kommet ned til hytta, var det tid for middag, jeg sto for den og nystekt ørret, surret i mye rømme, var det ikke alle som hadde smakt, men jeg forsto raskt at de likte det de fikk.
Til dessert ble det, det samme som dagen før, altså rett i koppen.

Etter noen kveldstimer og litt snakk om valget som sto for dør, der vi langt fra var enige, men etter god overtalelse fra min side gikk det som det måtte gå, de ble nok enig med meg, TROR JEG.

Dagene går fort i godt lag, selv om fisket ikke ble helt som vi håpet, var vi alle enige om at turen var av det bra slaget, og hjemreise sto for tur.


For Faun & Fiskarlaget,
noen ganger kalt ”STOR FISKARN”,
men også
Hr Berg

Her er flere bilder: faunogfiskarlaget.net

Les dette også:
www.vfjff.no